Tekst og bilde
Etter 10 dager med Apple Watch Series 4 (etter å ha oppgradert fra en det som vel kan kalles Series 0), så må jeg si at selv om jeg setter pris på økningen i prosessorkraft, så er det faktisk skjermen som er det største plusset. Den får klokken til å virke mye større enn de 2mm i begge retninger den har vokst.
Jeg gikk for gull. Vel, stål med gullfinish. Bestilte opprinnelig med milanese, men to dager før den skulle ankomme bestemte jeg meg for at jeg var nødt å ha sport band også med gullfinish på lukkemekanismen. Avbestilte og bestilte på nytt, med milanese som ekstra tilbehør, og belaget meg på at den ville komme uken etterpå. Så overraskelsen var stor når jeg fikk beskjed dagen etterpå at jeg ville få den på fredag som opprinnelig planlagt.
Jeg var fortsatt fornøyd med den originale Apple Watch. Den viste tiden, og med varslinger fra iPhone, så kunne jeg la telefonen være på lydløs hele tiden. Og batteriet holdt fortsatt hele dagen. Men jeg hadde lyst på stål. Og jeg hadde lyst LTE. Det første ønsket er oppfylt. Så er det fiksfakserier jeg må gjøre med mobilen ettersom det er jobben som betaler for abonnementet. Mest sannsynlig blir det at jeg overfører det til meg selv, og får et nytt jobbnummer. Men da må nesten min foretrukne operatør få støtte for esim på iPhone XS. For det hadde vært greit med privat på esim og jobb på nanosim.
Så får jeg håpe at jeg en gang i 2019 kan forlate boligen uten iPhone i lomma, og fortsatt høre på musikk eller podcast og fortsatt være tilgjengelig. Og samtidig kunne sitte på det lokale vannhullet med en god bok uten å begynne å fikle med en mobil fordi Internett har ødelagt hjernen og har redusert konsentrasjonsevnen til fem minutter eller noe sånt.